Begravelse
Hvordan skal gravferden ordnes?
Nærmeste pårørende avgjør hvordan gravferden skal foregå. I mange tilfelle vil den avdøde selv ha uttrykt spesielle ønsker for gravferden. Det bør undersøkes om det foreligger en skriftlig viljeserklæring fra avdøde. Dersom den avdøde ikke har etterlatt seg noe ønske, må den som sørger for gravferden velge mellom "kistebegravelse" eller kremasjon, og eventuelt fremsette begjæring om kremasjon. - Begravelsesbyrået er behjelpelig med dette.
Gravferden skal normalt finne sted innen 8 dager etter dødsfallet. Ved kremasjon blir askeurnen vanligvis satt ned i gravstedet innen et par uker etter bisettelsen, og senest 6 mnd.
Selve seremonien kan avholdes i kirke, i gravlundskapell, krematoriets kapell eller i andre egnede lokaler. Vi er behjelpelig med valg av tid / sted og sørger samtidig for at alle som skal medvirke blir kontaktet.
Kirkelig eller borgelig gravferd?
I tilfelle det ikke ønskes prest fra den lokale menigheten, må det bestemmes hvem som skal forrette eller utføre seremonien. Samtidig må det tas stilling til hvordan seremonien skal arrangeres. Vi gir gjerne en nærmere orientering om hvordan dette kan gjøres etter Deres ønsker.
Annonsering eller gravferd i stillhet?
Det står de nærmeste pårørende fritt å velge. Noen velger å la gravferden foregå i stillhet, med bare de aller nærmeste tilstede. De fleste ønsker å annonsere på forhånd og lar de som ønsker få delta i gravferden. Erfaring viser at deltakelse fra personer utenfor den nærmeste krets, kan hjelpe de etterlatte å bearbeide sorgen. En annen grunn er at også andre kan ha behov for å vise deltakelse og ønsker å vise den avdøde sin siste ære.
Dødsannonsen bør innrykkes så snart tid og sted for gravferden er bestemt. Om De ønsker kan vi gjerne hjelpe til med annonsens utforming og innhold.

Seremonien
Om ikke annet er avtalt, bør de pårørende møte ca. 20-30 minutter før seremonien skal begynne. På de fleste steder er det vanlig at de nærmeste og Deres familie sitter lengst fremme. Om noen skulle ha ønske om å legge på krans/komme med hilsen under seremonien, bør dette avtales på forhånd. En eventuell tale bør være kort 3-5min.
En grav å gå til
De fleste synes det er godt å ha en grav å gå til, spesielt på merkedager og i høytidene. Det er av betydning for etterslekten å bevare et minne om den tidligere slekt.
Dersom det ikke allerede finnes en familiegrav som skal benyttes, må en få ny grav på den kirkegården som avdøde soknet til. Vi hjelper gjerne til med å fremlegge ønsker overfor kirkegårds-myndighetene (kirkevergen). Det er også mulig å få en anonym grav i minnelund eller fellesgrav. På slike gravsteder står det ikke navn på de gravlagte, og det betales ikke for graven.
Fri grav og feste av grav
Alle har rett til fri grav i kommunen de bor når de dør, såfremt det gjelder en enkelt grav. En frigrav er fri for avgift i 20 år. (jfr. gravferdsloven §§ 6 og 19). Ved gravlegging av askeurne i dette tidsrom, regnes ny fri gravperiode fra siste gravlegging.
Den som er ansvarlig for fri grav skal gis anledning til å feste graven ved fredningstidens utløp, og har ansvar for at så blir gjort. Kirkevergen sender ut varsel om forfall til den som står som ansvarlig. Dersom feste ikke er opprettet innen 6 måneder etter forfall, faller graven tilbake til kirkegården. Det er festers plikt å melde fra om adresseforandring.
Ingen må gravlegges i festet gravsted uten samtykke av festeren. Dersom festerens samtykke ikke kan innhentes, kan fellesrådet ta avgjørelse om gravlegging.
Kistegraver kan festes sammen som ett gravsted. Feste av gravsted kan bare skje i forbindelse med dødsfall. (Den graven som tas i bruk først i et gravsted er fri i 20 år).
|